Kurt Østrem, nylig utnevnt toppleder i Zaptec, snakker rolig, men allikevel med en underliggende lidenskap, når han reflekterer over valgene som har ført ham hit. Reisen, som det så fint kalles.
Han prater om oppveksten på Moi, et tettsted med i underkant av 2000 innbyggere, et åpent landskap med både fjell og skog, litt over en times kjøring fra Stavanger – Norges energihovedstad.
Et lite samfunn der verdien av hardt arbeid, samhold og skapertrang har bygget opp og opprettholdt livsgrunnlaget for et helt lokalsamfunn. NorDan-gruppen, en anerkjent produsent av vinduer og dører, ble grunnlagt på Moi i 1926. I dag har de omkring 2300 medarbeidere og en omsetning på nærmere 5 milliarder kroner. Kurts far var også ansatt i hjørnesteinsbedriften.
Han prater varmt om den vestlandske skaperkraften. Det har gjennom en rekke generasjoner vært en enorm verdiskapning i vår lille del av verden. Kurts egen refleksjon er at dette skjer fordi vi har en praktisk tilnærming til næringsutvikling. Det er jo også et element av by mot land. Det sentrale mot det rurale. Eller, sagt på en annen måte, en distanse til landets hovedstad, der en hverdag i departementer og nær de største beslutningene også fremstår som en mulig karrierevei for unge og ambisiøse mennesker.
Det er annerledes på denne kanten av landet. Og det er ikke umulig at denne detaljen har gitt store ringvirkninger for hvordan næringslivet formes, og hvordan skapertrang og grunnholdning blir påvirket.
Her i vår region må du stå på egne bein. Sånn har det vært i generasjoner. Enten det var fiske, skipsbygging, hermetikk eller oljenæringen. Det var en kultur der lite snakk og mye handling var normen, og der resultatene ofte talte for seg selv. Dersom hjørnesteinsbedriften gikk under, så var det ikke et eneste menneske i mils omkrets som ikke ble påvirket. Det var realiteten. Det gir grunnlag for å ikke bruke mer enn du har. Og at du står ansvarlig for resultatene selv. Det er ingen som redder deg. Men det ligger en enorm skapertrang i bunn. Vi er underdogs. Men det er vi komfortable med. Vi drives av det.
Hver historie har sitt utgangspunkt, og for Kurt begynte det med et tilsynelatende banalt valg mellom allmennfag og handelsskole. Valget falt på det sistnevnte, som igjen ble starten på år preget av en lidenskapelig interesse for tall, økonomi og til slutt, en revisors presisjon og øye for detaljer. I fem år jobbet han som revisor for store og små selskaper. Det var en periode preget av læring. Som han selv sier, så har disse årene vært formative for hvordan han i dag tenker forretning. Eller, en sentral del av byggverket som gjorde at Zaptecs styre etter en lang og grundig prosess kom frem til at Kurt Østrem er riktig person for å føre Zaptec over i en ny fase. Den neste delen av reisverket kommer vi til nå.
Ved en tilfeldighet fikk jeg forespørsel om jeg ville snakke med noen som drev en forholdsvis liten butikkjede kalt Europris. De hadde 20 butikker, men ønsket en nasjonal ekspansjon. Jeg visste at jeg var god med tall. Jeg visste at jeg hadde et øye for å se nye muligheter. Og nå fikk jeg nettopp det – en mulighet til å være en aktiv del av en virksomhet. Være med å forme den og stake ut en ny kurs. Det var noe som trigget meg enormt. Og noe jeg hadde savnet.
Med Kurt på laget vokste Europris de neste årene til å bli en gigant, med nærmere 300 butikker og flere tusen ansatte. De hadde lagt en særdeles ambisiøs plan, og den viste seg å holde vann. Og det var ikke bare den store pengestrømmen og den kraftige ekspansjonen som gjorde selskapet til en suksess, men også hvordan de klarte å endre folks opprinnelige oppfatning av butikkjeden.
"I starten var gjerne folk litt flaue av å bli sett i en Europris-butikk. Noen hadde med seg en ekstra bærepose, sånn at de kunne gjemme Europris-posen inni en annen pose. For det var billig og du skulle liksom ikke gå der og handle. Men vi ble rett og slett sånn: "Nå skal vi vise dere!" Det var en underdog-mentalitet der, og vi skulle vise folk at det å handle hos oss bare var forbaska smart. Og det var sånn vi jobbet strategisk også. Og til slutt ble det helt anerkjent, og en butikk alle kan gå i uten å være flaue. Men den underdog-greia der, den er kraftfull, at vi skal få ting til."
Kurt kom inn på et tidlig tidspunkt i Zaptecs historie. Og i starten handlet mye om å vekte de ulike forretningsideene. Undersøke og analysere hva som hadde livets rett. Det hele startet med utviklingen av en super-kompakt transformator, som igjen ble testet mot alt fra dypvannsboring, rensing av vann, langdistansetransport av elektrisitet og – til slutt – lading av elbiler. Det løsnet først i 2017, med lanseringen av ladestasjonen Zaptec Pro, og en strategisk avgjørelse om å kun satse på elbillading. Siden starten har Kurt vært en stødig støttespiller for en rekke administrerende direktører. Som på hver sin måte har ønsket å sette sitt avtrykk på selskapet.
Som nyslått CEO innrømmer Kurt raskt at det ikke kommer uten en pris å gå fra å være CFO til å bli CEO. Det krever en endring i tankegang. Men i samtalen er han veldig åpen og ærlig om hva som kreves av han for å mestre overgangen. Det kommer også tydelig frem at han gleder seg til å kunne tenke langsiktig, og ikke bare kortsiktig, slik som har vært tilfelle da han har gått inn i den – la oss kalle det utakknemlige – oppgaven som midlertidig sjef, de andre gangene selskapet har gjort endringer i ledelsen. Og på samme tid ligger det mye læring i observasjon. Det er valg som er gjort i Zaptec som Kurt ville ha løst annerledes dersom han satt i sjefsstolen. Uten at han ønsker å peke på konkrete hendelser. Men denne gangen er det altså Kurts tur til å stå ved roret. Og han har en rekke punkter på blokka som han beskriver som nøkkelaksjoner for Zaptecs fremtidige suksess.
"Vi skal fortsette å vokse. Jeg har ingen tro på at suksess betyr å stabilisere oss på dagens nivå, og pynte på marginene og si at vi er 'happy' med det. Akkurat nå posisjonerer vi oss strategisk i Europa for å hugge til med full kraft så snart markedet snur. For det kommer det til å gjøre – med 100 prosent sikkerhet. Det ligger i kortene. Vi fortsetter å bygge mens andre legger ned verktøyene. Den andre delen av regnestykket er ekspansjon av økosystemet rundt selve ladingen. Der undersøker vi flere spennende retninger. Men et sentralt element jeg vil få frem her, er at vi ikke kunne gjort det omvendt. Vi begynner med patentert ladeteknologi. Vi begynner med å bli eksperter på det sentrale. Det som er vesentlig for å løse Europas behov for lading – selv med begrensninger i strømnett og kapasitet. Og så bygger vi på med de nødvendige brikkene for å ekspandere tjenesten utover. Men det er altså vår unike ekspertise og patenterte ladeløsning som ligger i bunn."
For første gang i samtalen flyr hendende til Kurt fra side til side, gestikulerende. Det er åpenbart forretningsdrift og fremtidige prosjekter som får blodet til å bruse.
Det kan selvfølgelig være litt frustrerende. Akkurat nå har vi to tanker i hodet samtidig. Vi rigger oss for å hugge til med full kraft, men vi forsøker å gjøre det på en måte som ikke krever at vi tar opp enorm gjeld. Slik mange selskaper gjør det. Kall det gjerne tæring etter næring. Eller sunt bondevett. Og her i Norge så ser nok ikke folk det helt. Altså, det store bildet. Men når jeg snakker med folk ute i Europa, folk tilknyttet bilindustrien og hele økosystemet rundt, så får de fullstendig sjokk når jeg sier at vi hadde 94 % økning i omsetning fra 2022 til 2023. Vi spiser markedsandeler. Og at vi rigger oss for videre vekst. De kortsiktige makroøkonomiske utfordringene gjør andre skuddredde. Eller, mange er rett og slett i knestående. Men det er det som gjør Zaptecs posisjon så unik. Vi er på.
Det er flere prosjekter i Kurts liv som viser tegn på en ekte kremmerånd. Ja, det han selv beskriver som vestlandsk skapertrang. I tillegg til Europris var han med å bygge opp enda en butikkjede, som senere ble kjøpt opp av et annet selskap til stor jubel. Det var en oppskrift som lot seg gjenskape.
Han er også spennende tett på et sentralt element i elbilrevolusjonen – nemlig produksjonen av kraft. Fra gården sin på Moi så Kurt, og flere bønder og landeiere i området, muligheten til å starte egen kraftproduksjon. Kurt var sterkt delaktig da de nødvendige konsesjonene ble gitt, og planene ble satt i gang, og nå står han som deleier i et fullt operativt vannkraftverk, en form for kraftfellesskap, som er med på å forsyne regionen med fornybar og grønn strøm.
Det er spesielt når jeg er hjemme på Moi. Du har vindkraftanlegg på fjellryggene, og vannkraft omtrent rett i bakgården. Det er blant annet denne kraften vi, i Zaptec, skal være med på å forvalte. Å styre. Og optimalisere. Vi skal legge til rette for en grønnere bilpark. Det føles nesten litt sånn andektig. Men det oppleves meningsfylt å ha denne nærheten til energien vi er med på å putte ut i systemet.
Som Zaptecs nye toppleder ønsker han å legge mest mulig til rette for at teknologene, produktavdelingen, markedsavdelingen, utviklerne, selgerne, ja, at hver eneste ansatt får de aller beste rammebetingelsene for å drive selskapet videre. Han understreker selv viktigheten av å påta seg rollen som lagbygger.
"Jeg er ikke et one-man-show. Og jeg er definitivt ikke en stri type; jeg ønsker å være tilgjengelig for absolutt alle i Zaptec. Jeg er en person som lytter og som gjør endringer hvis jeg ser at innspillene jeg får er fornuftige. Det er en del av arven jeg tar med meg, å være ansvarlig for resultatene, men også å forstå at innspill fra 'lokalsamfunnet' i Zaptec har en enorm verdi. Det er klart at jeg er kravstor. En god ide er kun en god ide dersom den kan gjennomføres og forbedrer noe. Men de ansatte skal vite at jeg er en leder man kan snakke med. Og så er det min jobb å skape de beste rammebetingelsene for at Zaptec skal bli en gigant."
